Vi diver inn i den siste dieten i dag, av Shahroo Ezadi. Du kjenner denne boken. Den forvirrer skriptet på hvordan vi tenker om vettløsning.
Vi snakker ikke om restriktive dieter, eller om de ganske løsningsplanene. Det handler mer om å forstå psykologi, og hvorfor vi spiser på den måten vi spiser. Det er fascinerende.
Hun er et behandlingsutviklingsspesialist. Hun går inn i det mentale og det øyeblikket. Hvorfor vi har den sammenheng med det vi spiser.
Jeg tror det er det som gjør denne boken så interessant. Det handler ikke bare om maten selv. Det er som å kjenne deg bedre.
Det er nesten som om vettløsning er en sideeffekt. Ja, absolutt. Jeg tror det er derfor idéen om velfølgen kommer inn.
Hun snakker om en veldig holistisk forhold. Dette handler ikke bare om å passe på en mindre størrelse. Det handler om å føle deg god, mentalt og fysisk.
Når du føler deg god mentalt, så begynner du å forandre deg fysisk. Et av tingene som stod ut til meg var denne ideen om selvforståelse. Hun har den ene kvoten som jeg elsker.
«Tror du at du er nødt til å være glad, uansett størrelse, er det faktisk det som hjelper deg å være en størrelse du er glad i. Det er kraftfullt. Det er det virkelig. Jeg tror at så ofte, og jeg vet at jeg har gjort dette, at man tilhører denne gleden til en bevegelse.
«Når jeg reiser denne bevegelsen, så blir jeg glad.» Dette setter deg opp. For failur, ja. Hvis du ikke reiser denne bevegelsen, hva er det for noe? Hun sier «Vet du hva? Du er nødt til å være glad nå.
Og vet du hva? Dette kan hjelpe deg å være den størrelse du vil være, fordi du ikke styrer på deg selv». Ja, og det leder til hennes hele ting om å breke «all or nothing»-mindset, som jeg tror at så mange av oss har svært med. Du har en kokke, og du tenker «Jeg har ruinert den nå, jeg bør bare spise hele pakken».
Det er noe hun virkelig utfordrer oss på. Ja, og hun kaller det «oppgaven til å lære og forbedre», i stedet for «failur». Så mange ganger tenker vi «Åh, jeg har spilt opp».
«Jeg har spilt opp, jeg skal bare fortsette å spile opp». Men hun ser på det som «Nei, nei, nei, dette er en mulighet til å lære og si «OK, hvorfor gjorde jeg det, og hvordan kan jeg forbedre det i fremtiden?». Ja, så selv om det er en «slip-up», det er ikke slutten av verden, det er en del av prosessen.
Ja, det er det. Og forståelse av at forandring ikke er linjert. Ja, og jeg tror at det leder oss bra til denne ideen om å skape en personlig plan.
Jeg elsker hvordan hun sier «Din diet bør være så unikt som dine fingreprinter». Jeg elsker denne analogien. Fordi det er ingen «en-size-fit-all».
Vi har alle forskjellige livsstil, vi har alle forskjellige preferenser, vi har alle forskjellige behov. Selv psykologisk når det gjelder mat. Noen mennesker er emotiske spiser, noen mennesker ... Det er kjærlighet.
Det er så mange forskjellige ting. Så det handler ikke om å finne «den perfekte dieten». Det handler om hva som fungerer for deg.
Og hva som skal være tilhørelig. Det kan ikke føle seg som en restriktert, dårlig ting. Det må være noe som du gleder deg til, og som føler seg som en del av livet ditt.
Ikke som om du er på en diet. Jeg tror at det som blir veldig interessant, i alle fall for meg, er når hun begynner å snakke om denne ideen om vårt interne dialog, vårt selvtalk. Hun sier «Ditt interne lydsang bestemmer dine aktier mer enn noen dietplaner».
Ja! Det er ganske profant. Ja, og hvor mange ganger, tenk om det, har du sabotert deg selv med å si «Jeg vil aldri løse vekt!» «Jeg er en feil! Jeg har ingen kraft!» Alle disse tingene vi sier til oss selv, det blir nesten som en selvfølgende prophesi. Så hvordan forandrer du den interne lydsangen? Er det bare å tenke positive tenkninger? Er det så enkelt som det? Jeg tror det handler mer om å bli opptatt av disse negative tenkningene, og aktivt utfordre dem.
Så når du hører den negative tenkningen, som sier «Du vil aldri løse vekt!» eller hva som helst, så er det «Ok, vent en minutt. Er det sant? Er det evidens til å støtte den tenkningen? Og utfordre den tenkningen, og da forandre den med noe som er mer positivt og mer oppførende. Så det er nesten som å forandre din hjerte, på en måte.
Absolutt. Det er en prosess, men det er en prosess som kan være utrolig kraftig, fordi når du begynner å forandre den interne lydsangen, så blir det så mye lettere å gjøre disse forandringene på utsiden, fordi du støtter deg fra innen. Totalt, totalt.
Hun snakker også om fodertryggere. De situasjoner eller emosjoner som gjør at vi reiser oss selv om vi ikke er fysisk glede. Hun sier at fortryggere er informasjoner, ikke bevegelser.
La meg unnskylde denne. Ja, fordi fortryggere er en normal del av livet. Vi har dem alle, uansett om det er stress, kjærlighet, eller tristhet, eller kanskje bare å se en kommersial på TV.
Vi har alle fortryggere. Og sikkerheten er, tror jeg, at de fortryggere gir oss informasjon. De er som «Hei, dette er hva som skjer».
Det er ikke en kommand til å spise hele pakken eller hva det er. Det er mer som en informasjon til å si «Ok, jeg føler meg stresset nå. Hva kan jeg gjøre?» Det er hyggelig, og det kommer til å støtte mine mål.
Så det handler om å være medvendt om hvordan du reagerer. Ikke føle deg kraftløs mot disse fortryggere. Exakt.
Det er det pause. Det er å kjenne det og gjøre en sann valg. Ok, så dette gjør at jeg tenker på mine egne haberter og hvordan jeg anvender ting.
Hvis vi snakker om å anvende disse fortryggere, hvilken rolle forstår den psykologiske grunnlagen av våre spisemål? Det er et fint spørsmål. Og som Audie sier, mange av disse spisemålene vi har er faktisk behandlingsmekanismer. Det er som om vi prøver å suge oss med mat.
Eller vi prøver å fylle noen slags utrymme. Så du spiser ikke fordi du er hungrig. Du spiser for forskjellige grunner.
Ja. Det kan være for komfort, det kan være for sammenheng. Mange ganger er det som om vi prøver å flytte fra noen slags emotiske utrymme.
Og jeg tror det er derfor det er så viktig å virkelig bli opptatt av hva er disse underliggende behovene? Og hvordan kan vi anvende dem på en mer heldig måte? Det er ikke bare kraft. Det er så mye mer til det. Det er dette interplay mellom vår menneske og vår kropp.
Og det er det jeg elsker om hennes anledning. Hun styrer oss til å se utover bare den ytterste og se på hvorfor jeg gjør dette. Ja.
Og jeg tror det er derfor den ytterste forandringen kommer inn. Ja. Hun sier også at langt forandring er stadig forandring.
Ja. Hva er dine tanker på det? Å, jeg elsker det. For så ofte du ser på disse vettløse program og de er sånn løs 10 pounder i en uke.
Og det er sånn ok, men hva skjer etter det? Så jeg elsker at hun er sånn langt forandring er stadig forandring. Det handler om disse lille tilværende forandringene som du bygger på. Du vet.
Du setter ned fondasjonen. Du setter ned bryggene en gang. Du bygger ikke et hus over natten.
Ja. Du kan ikke kjøpe det. Det er en prosess.
Riktig. Ja, jeg elsker den analogien. Og det handler om å være tålmodig med deg selv.
Og forstå at du bygger disse nye habitene. Det er som å lære en ny skill. Du vil ikke forvente å være fluent i en annen språk etter en dag.
Absolutt. Og det er bare som å lære en språk. Du kommer til å ha tider hvor du stumler.
Du kommer til å gjøre feil. Og du holder på. Og du holder på.
Du giver ikke opp på å lære den språken fordi du har spilt opp språket eller noe. Det er det samme. Det er som å kjøpe deg ned, brygge deg ned og holde på.
Absolutt. Og å vite at du ikke må gjøre dette alene. Det er en stor del av det, tror jeg.
Det er ressurser der ute. Mennesker du kan snakke med, om det er en terapist eller en støttegruppe. En støttegruppe.
Eller bare en trustet venn eller familiemember. Ja, bare noen som kan støtte deg Ok listenere. Det var veldig mye.
Det er slutten av del 1 av vårt dyptøy på det siste diet. Vi snakker om alt fra selvforståelse til tryggheder til psykologien til våre spisingshaber. Men vi er ikke ferdige enda.
Riktig. Riktig. Så velkommen tilbake til vårt dyptøy på det siste diet.
Vi har snakket om å være mer selvberedt og forstå de dypere grunner hvorfor vi spiser på den måten vi gjør. Men la oss gå praktisk. Ja, la oss gå inn i det.
Hva er noen ting vi kan faktisk gjøre for deg til å begynne å forandre disse habene? En av de første tingene hun snakker om er myndig spising. Jeg tror for mange de hører myndig spising og tenker hva betyr det? Men virkelig det handler om å bringe full oppmærksomhet til spisingserien. Så i stedet for å bare myndig spise du spiser i munnen mens du ser TV.
Åh, jeg er så skyldig for det. Vi har alle vært der. Du vet, du er bare hvor er den pakken krydder? Ja.
Men myndig spising handler virkelig om å slå ned på å kjøre på hver spising og tilføye alle dine følelser virkelig som smaker på foden oppmerksom på teksturen og aromaen. Så du gleder deg mer av det? Du gleder deg mer men du er også mer i tunnel med kroppens signaler om hungere og fullhet. Så du spiser ikke før platen er klar? Exakt.
Hvor mange ganger har du sluttet en spising og du er så full. Hvorfor spilte jeg alt det? Så det handler om den oppmærksomheten. Det er som å kjøre på en autopilot spisemode.
Exakt. Ok, så oppmærksom spising. Hva annet? Noe annet hun snakker om er å skape et støttende område.
Jeg tror vi ofte understimer hvor mye vårt område påverker våre valg. Så, tenk på det. Hvis du prøver å for eksempel ta tilbake på sukker er det ikke sannsynlig å ha en kjøkken som sitter på din bordstol hele dagen? Sannsynlig ikke.
Sannsynlig ikke. Det er som en angst som ser deg i fjeset. Så det handler om å sette deg opp for lykke til.
Riktig. Å gjøre de hyggelige valgene mer nødvendige. Så, å preppe hyggelige snakker først, å ha en bolle av frukt på bordstolen, gjøre sikkert at du ikke er omvendt av forventninger hele tiden.
Hva er det om det sosiale side av tingene? Jeg vet at noen ganger jeg har gått til parter eller samlinger og har følt press for å overfølge. Alle er sånn, kom igjen, ha en annen bolle av kake. Ja.
Det er en sånn vanlig utfordring. Ja. Og jeg elsker hva Azadi sier om dette.
Hun er sånn, du vet hva, det er ok å være oppført med dine venner og familie om dine mål. Du kan forklare, hei, jeg prøver å spise mer hyggelig. Kan du støtte meg i dette? Det bør ikke være denne store, skumle ting.
Det er ikke å være rød. Du er bare sånn, hei, dette er det jeg gjør. Hjelp meg.
Riktig. Det er som å bygge en team rundt din hyggelige livsstil Totalt. Og du vet, snakket om støtte, hun snakker også om selvkjær som er veldig viktig i denne hele reisen.
Ok, men hva er selvkjær som i konteksten for kvittløsning? For meg, de ser nesten ut som at de er på forhold med hverandre. Du vet. Ja, det er som om jeg er nødvendig for å bevege meg mens jeg prøver å bli hyggeligere.
Men tenk om det på denne måten. Når du tar kjærlig av deg selv, reduserer du stress. Og stress leder ofte til disse litt uhyggelige valgene.
Så, få nok slept, lede stress, gjøre aktiviteter du kan ha, de tingene kan faktisk støtte ditt kvittløseforhånd. Oi, interessant. Det handler om å fylle din egen kopp først, slik at du har energi og en mentalt spass til å gjøre disse hyggelige valgene.
Det er sannsynlig. Det handler ikke om deprivasjon. Det er om overenskapet.
Jep. Og det går med hand om hand med en annen ting hun snakker om som er selvkjær. Og dette var virkelig Det er veldig kraftfullt for meg, for det er så lett å bli kjapt i at jeg vil være glad når jeg reiser denne vekten.
Men hun sier, nei, lær deg å kjenne og appreciere ditt kropp på hver sted. For når du føler deg gøy om deg selv, er du mer sikker på å ta kjede av deg selv. Både mentalt og fysiskt.
Det er en positiv feedback-løk. Selvkjennelse leder til hyggeligere valg, som fortsatt støtter din selvstånd. Jeg liker det.
En annen ting som jeg synes er veldig interessant i boken, er denne ideen om at langt og steilt vinner røyken. Hun sier at det er en marathon, ikke en sprint. Jeg elsker det, for jeg tror at så mange vettløstprogrammer er sånn «Løs resultat! Løs 10 pounder denne uken!» Men det er sånn, ok, hva skjer etter det? Det handler om å gjøre de støttende forandringene, en steg til en steg.
Det er som å lære en skill. Det tar tid, ikke sant? Du kan ikke rykke det. Du må prøve.
Du må prøve. Og det kommer til å komme tider, jeg forstår, da du faller av veien eller gjør en feil. Selvfølgelig.
Det er som å lære en språk. Du får ikke alle uttrykkene rett den første gangen. Men det betyr ikke at du bare gir opp på språket.
Du holder på. Du kjøper deg tilbake. Du holder på.
Du lærer av det. Du støtter deg. Du holder på.
Akkurat. Og du vet at du har støtte. Du er ikke alene i dette.
Velkommen tilbake til den siste delen av vårt dyrke døgn til den siste døgn. Vi har snakket mye om ting. Og jeg tror, som med alle bøker som utfordrer hvordan vi tenker på ting, er det alltid noen punkter som gjør at du stopper og tenker litt.
Absolutt. Og jeg tror at en av dem er hennes ide at noen av disse spørsmålene kan være på grunn av dypere psykologiske spørsmål. Nærmest som løpende mekanismer som ikke fungerer mer.
Ja. Det var noe jeg var uttrykt over i bøket. Hun sier også at overdrykning, stressdrykning eller følelsesdrykning kan være en måte for å forhandle med stress, eller trauma.
Eller kanskje bare de ansiktene i daglig liv. Og jeg tror at det er veldig annerledes fra hvordan vi typisk tenker på det. Det er ikke bare kraft eller feil disiplin.
Det er en helt annen måte å se på ting. Og det gjør at du forstår at for noen mennesker er det kanskje virkelig viktig å handle med de underliggende spørsmålene før de kan se på noen langtidige forandringer. Det er som om du bruker mat som en bandage.
Ja. For noe annet. Ja, akkurat.
Og jeg tror at mange mennesker gjør det. Men hvordan begynner du til å oppleve alt det? Jeg tror at det er der en terapeut kan være veldig, veldig hjelpemiddelig. Ok.
Fordi Izzati virkelig støtter å jobbe sammen med en professionell. Hvis du tror at det er det som skjer, gå og snakk med noen. En terapeut, en kjæreste, noen som kan hjelpe deg å arbeide gjennom de emosjonene og kanskje hjelpe deg å finne noen mer helse.
Ja, det er som om du ikke trenger å gjøre alt på en egen måte. Absolutt. Det er ingen skam i å spørre for hjelp.
Ingen skam alls. Jeg tror at det tar mye styrke til å forstå at du har brug for hjelp. Det er en god ting.
Det er det. Det viser selvfølgelighet. En annen ting som jeg trodde var interessant, kanskje litt kontroversiell, var hennes take på hele bodepositivitet-bevegelsen.
Ja, ja. Jeg tror at dette er et av disse områdene hvor det er ulike perspektiver. Jeg tror at hun gjør noen veldig valide punkter.
Ja, og hun snakker om hvordan bodepositivitet-bevegelsen er så viktig, ikke sant? Den messagen om at du elsker deg selv og accepterer deg selv, uansett hva. Men hun sier at noen ganger kan denne messagen lede folk til å unnskylde noen unnskyldte habester. Ok, vi vil feire alle kjødder, men vi vil også være helse.
Riktig. Du trenger å finne den balansen, tror jeg, er hva hun sier. Det handler ikke om å forlite bodepositiviteten alls.
Det handler om å finne en holistisk forhold, hvor du elsker deg selv, du accepterer deg selv, men du er også kommittert til å være helse. Så det er ikke en eller annen, det er noen ganger begge. Riktig.
Det handler om å finne den middelgrunnen hvor du kan føle deg godt om deg selv, men også ta seg av din fysiske helse. Så for å sammenligne det her, hva vil du si er de største hjelpemålene fra den siste dieten for våre løsninger? Du vet, jeg tror om noe at hun bare vil at vi forstår at dette er så mye mer enn et nummer på skala. Ja.
Det handler virkelig om å ta seg av deg selv, din menneske, din kropp, dine følelser, alt av det. Det handler om å skape en livsstil som føles bra, og som du kan holde på med langsiktig. Det handler om å finne de nødvendige løsningene.
Du vet. Og å finne en måte til å spise og leve som føles tilheldig og nødvendig. Og det er en reise, rett.
Det er ikke som du kommer til dette stedet og så er du ferdig. Det er noe du alltid arbeider med, involverer og gråter med. Det er en prosess.
Exakt. Nå, jeg liker det. Så, mens vi oppreparer våre dypte dager til den siste dieten, her er en siste ting å tenke på.
Hvis vettløsning virkelig er bare en del av, du vet, denne større bilden av å ta seg av deg selv og selvforbedring, hva er noen andre områder du kanskje kan fokusere på, du vet, i din egen liv? Kanskje det er dine forhold, eller en hobby, eller å spille mer tid i naturen. Noe, virkelig. Noe som gjør deg føles bra.
Og husk at du ikke trenger å gjøre det alt sammen. Selv en lille forandring kan gjøre en forskjell. Absolutt.
Så fortsett å utforske, fortsett å lære, fortsett å vokse, og vi ses neste gang på vår neste dyptøy.
